Det er sikkert mange i Sandefjord som husker de hvite Texacotankerne som dokket på Framnes på 50-tallet. Hvor mange som var faste gjester der vet jeg ikke, men hvis det var alle betyr det at det stort sett til enhver tid var en Texaco tanker ved verkstedet.

Selv dokket jeg der med AMERICA i desember 1954 og kom senere tilbake i januar 1956.

Med et par unntak var alle båtene på 14300 t.dw og bygget ved Deutsche Werft i Hamburg på siste halvdel av 30-tallet. AMERICA ble ikke ferdig for levering før krigen brøt ut og ble først levert i 1946.

Mange år senere leste jeg om Maltakonvoiene og M/T OHIO som ble tauet inn til LaValetta halvt som vrak, men med mesteparten av den hardt tiltrengte lasten inntakt. Likheten med AMERICA var slående og dette måtte bero på mer enn tilfeldigheter selv om OHIO var bygget ved Sun Shipbuilding i Chester PA. Jeg forsøkte å finne ut av dette og det kom etterhvert frem ting som ikke er så vel kjent blant norske historikere og som Texaco ikke har snakket for mye om.      Det er ingen som har bygget mer elegante skip enn DW og AMERICA`s linjer gikk igjen i OHIO og søsterskipet KENTUCKY. Disse ble bygget på en tid da amerikanerne var i gang med T2-tankerne og det ville jo være merkelig om amerikanerne kunne bygge noe så elegant som tyskerne  og til like tonnasjen var omtrent den samme. Forskjellen lå i at de tyskbyggede båtene hadde to MAN dieseler, hadde de amerikanskbyggede Westinghouse turbiner. Vi dere hadde de den spesielle amerikanske skorstenen med ”hattebrem” som amerikanerne syntes å ha på de fleste skip.

På 20/30-tallet vokste Texaco til å bli verdens største tankrederi og flere nordmenn ble ansatt i båtene bl.a en med det ikke ukjente navnet Alf Klaveness og en skipper ved navn Torkild ”Cap” Rieber som var født ca.1882.  Med det navnet kan han godt ha vært bergenser, noe som forklarer mye. Dessuten var han i en periode Direktør i Norges Skipsførerforbund. Han var en samtidig av Kjell Stub Irgens som var skipper i NAL og senere ble Skipsfartsminister i Quislingregjeringen og de to kan jo gjerne ha kjent hverandre, men det blir spekulasjoner.

 Rieber var tydeligvis rett mann til rett tid for på midten av tredvetallet finner vi ham som styreformann i The Texas Corp. Og var tydeligvis den som bestemte i Texaco. I en reportasje i Time Magazine 30/10/39 blir han omtalt som ”Hardheaded and steel-willed” , men også som en gretten råtamp! Noen omgjengelig person var han tydeligvis ikke , men han kunne vise til resultater. Det var han som fikk gjennomført byggingen av en 263-mile rørledning fra oljefeltene ved El Banco til havnen Covenas i Colombia . Passende nok var det Texaco Norways skip NUEVA GRANADA som tok første lasten derfra.

Men Cap.Rieber hadde andre ting på gang også.

Han var en rabid beundrer av Hitler og en personlig venn av Gøring og det var kanskje derfor han kontraherte 9 tankbåter ved Deutsche Werft i Hamburg. Industrien trengte jo all støtte for å komme seg på bena etter depresjonen. Av disse ble 7 registrert i Norge før okkupasjonen og det var kanskje en baktanke med det. Hvis de norske besetningene hadde fulgt oppfordringen til Quislingregjeringen ville tyskerne  fått disponere disse tankbåtene Som betaling skulle Texaco levere olje til Kriegsmarine. Disse leveransene fortsatte lenge etter at 2.verdenskrig hadde begynt og tyskerne var i full gang med å torpedere allierte båter.

Videre brøt han den amerikanske Nøytralitetsloven ved å la Texacotankere frakte olje til det nazistøttede Francoregimet i Spania.

I juni 1940 dro han til med et heidundrende party på Waldorf Astoria Hotell for å feire Frankrikes fall, men dette var helt OK i Amerika på den tiden.  Hva som IKKE var OK var et fredsforslag han fremsatte for Pres. Roosevelt som ville sikre Storbrittannias overgivelse i den pågående konflikten. Roosevelt bad ham ryke og reise.

En annen uttalelse i LIFE Magazine i 1940 viser klart hvor han sto i forhold til allierte (og norske) sjøfolk. ”Hvis tyskerne skulle påtreffe et av mine fartøy i ferd med å levere olje til de allierte, har de min hjerteligste tillatelse til å sette en torpedo i skipet.”

Det var det som skjedde med OHIO selv om hun formelt var overført til Engelsk flagg for denne spesielle siste turen.

 Cap Rieber fortsatte å snakke Nazistenes sak. Han dro på turne sammen med den tyske spionen Gerhardt Westrick og forsøkte å overtale de store i amerikansk industri til å stanse leveringene til England. Westrick  fikk kontorer hos Texaco som også betalte hans lønn og holdt ham med et stort hus i Scarsdale. Fra dette kontor sendte Westrick en detaljert profil av den amerikanske flyindustri til Berlin.

Imidlertid skrev den britiske etterretningsjefen i NY, William Stephenson, i NY Herald Tribune og avslørte at Texaco huset en tysk spion. Dette resulterte i at aksjekursen til Texaco  falt og dermed var Cap Rieber ferdig i Texaco.

Han er senere nevnt som sjef for en samling av skipsverft et sted.

--------------------------------ooooOOooooo------------------------------

OBS: Her finner du mer spennende lesning ført i pennen av Knut Sætervik fra hans liv til sjøs.  Klikk

Følgende er utdrag fra Norsk Sjøulykkesstatistikk 1915

Navn                                                   Birtha

Art                                                      Bark

Kjendingsignal:                                    HMRV

Tonnasje                                             Brt:1425,  Net: 1344.

Byggeaar                                             1891

Materiale                                             Staal

Klasse                                                 +1A1

Klasseselskap                                     Det norske Veritas

Hjemsted                                            Kristiania

Avgangssted                                        Portland US

Bestemmelsessted                               Falmouth

Ladning                                               Hvete

Sjøulykkens art                                   Grundstøtning

Tid                                                      3/5

Sted                                                    Karibiske hav

Antal omkomne                                   8

Sjøforklaringens optagelsessted           Grand Cayman og New York

Antagen årsak                                     Uopklaret

Anmerkning                                         Henlagt

Bk. Birtha (HMRV) av Kristiania, strandet og forliste den 3 mai paa Quila Sueno Banke, beliggende på 14grader 21 min N. Br og 81grader 10 minutt L.V. i det Karibiske hav, paa reise fra Portland Oregon USA til Falmouth, England.

Av sjøforklaringer avgit ved vicekonsulatet i Grand Cayman Isl. og generalkonsulatet i New York fremgaar, at skibet avgik fra Portland den 8 februar med en ladning hvete, bestemt til Falmouth via Panamakanalen.

Besætningen bestod av 18 mand. Alt gik godt paa reisen til og igjennom Panamakanalen indtil den 3 mai kl 71/2 em., da skibet stødte på revet og ble staaende og hugge.

Der var ved anledningen løi N.O.lig bris, klart veir med smul sjø, men voldsom brekning over revet.

Styrmanden og 9 mand gikk i en baat og kapteinen med 2.styrmann og 6 mand i den anden baat. Styrmandens baat holdt seg nær skipet til næste morgen, men saa intet til den anden baat. Styrmanden mente, at intet kunne gjøres for å redde skibet, der hugget voldsomt paa revet. Han seilte derfor vesterover til Mosquito Key og blev opptatt av en fiskekutter, hvori de seilte tilbake til skibet, der befantes oppbrukket, saa kun klyverbommen var synlig.

Styrmanden med de øvrige 9 mand blev bragt til Grande Cayman Isl. og derfra via Jamaica til New York.

Kapteinens baat med det resterende mandskap, 7 mand, har man siden intet hørt til, hvorfor de maa antages at være omkommet.

I henhold til de foreliggende oplysninger er det kapteinen der navigerte skibet med den følge at det grundstødte. Da dagboken, kartet og alle andre bøker er tapt, foreligger der ikke materiale nok til bedømmelse av, hvorvidt navigeringen kan antages at ha vært tilfredstillende eller ikke.

Styrmanden forklarer, at kapteinen kl 4em., ca 31/2 time før grundstøtningen, hadde vist ham paa kartet skibets antagelige position.

I henhold til de avgivne forklartinger maa det antages, at livbaatene ikke var i forskrifsmæssig orden. Der hadde ikke været nogen baatmanøvere avholdt de sidste 3 aar, og styrmandens livbåt var så læk, at 3 mann stadig maatte øse. Hvorvidt kapteinens og de i hans baat  værende 7 mands forsvinden skyldes livbaatens muligvis mindre gode forfatning, foreligger der ingen officielle opplysninger om.

Saken gav ikke anledning til nogen forføining fra skibsinspektørens side, men henlagdes.

 ------------------------------------ooooooooooOOoooooooooo-------------------------------------

Er det noen som har mer å bidra med av opplysninger, så er vi takknemlig for det.