Ca. en uke etter at jeg hadde  kommet hjem fra Nopal Progress og begynt ferien,  fikk  jeg telefon fra rederiet med forespørsmål om jeg kunne tenke meg å forandre ferieplanen min. Jeg var akkurat i ferd med å stue den siste bagasjen på biltaket for å dra på bilferie med familien da de ringte. Ungene holdt på å krangle om sitteplassene i baksetet, og Hildur tok siste overblikk over innredningen, sånn at vi i løpet av et par minutter ville være kjøringa. Jeg forklarte ham situasjonen og mente at nå var det ingen vei tilbake, for nå drar vi. Da kom det overraskende spørsmålet om jeg ikke heller kunne tenke meg å ta familien med til Rio istedet? Det hadde seg nemlig sånn at skippern der hadde havnet på galeien, og ny mann måtte ned dit snarest.. Båten skulle derfra til Mexicogulfen og selges etter endt utlossing der.

Da jeg rådførte meg med resten av familien, ble de helt i hundre. Først trodde de jeg holdt dem for narr, men da de forstod at det var alvor, jublet de i kor og hylte jaaaa!!! Det ble satt igang  med vaksiner og få ungene registrert i passet, og andre nødvendige tiltak. Neste morgen kl. 0600 satt vi i flyet på tur til Rio. Hadde de ringt 5 min. senere , så hadde ikke jeg blitt med Nopal Trader. Det ble knappe måneden om bord der, fra  2/8 til 31/8 -74.

 Nopal Trader endte sine dager den 4/12- 81 under navnet "Lara", da hun grunnstøtte i Strait of Tiran, på tur fra Aqaba til Suez.