|

Jeg
mønstret på Gregers Gram som lettmatros i Oslo 5.aug.
1955, og mønstret om til matros 1/11 1955. Jeg har vel
aldri vært så stolt som da. Tenk bare det å bli vurdert
som fullbefaren sjømann? Det hang høyt blant oss unge
på den tiden. Vi var stolt over yrket vårt, og over
det norske flagget som vaiet friskt i vinden over alt
i verden.
Dengang var det bare
Liberia- og Panamaregistrerte båter som ble ansett
som annenrangs, på grunn av sine bekvemmelighetsflagg.
De fleste båter
registrert der, var gamle, greske rustholker.
Vi så nedlatende på disse båtene, og kunne ikke i vår villeste
fanrasi tenke oss at dette kom til å skje med
vår stolte sjøfartsnasjon Norge. Alle vet hvordan
ståa er idag. Vår posisjon som sjøfartsnasjon er
historie, nå er vi en annenrangs bekvemmelighetsnasjon.
Vi gikk world wide med bulklaster. Båten
var godt vedlikeholdt, med unntak av steamwinchene.
Under lossing/lasting når winchene gikk for fullt, hadde
dekksvakta sitt fulle hyre med å tette steamlekkasjene
fra winchene. Ved siden av oljekanna, hadde vi
lommene fulle av trepropper klare til bruk. Steamføyken
stod ut over alt fra winchene, og da var det treproppene
som måtte til. I ettertid har jeg fundert på hvordan
sjauerne i Australia godtok å arbeide under disse forholdene.
Vi lå der og losset fugledrit som vi fraktet fra Nauru
Island. Jeg var i Australia en "mannsalder "
senere, og da var det ingen kjære mor hvis ikke laste/losseutstyret var
etter forskriftene. Hadde vi da kommet dit med Gregers
Gram, tror jeg vi har måttet gjøre vendereise.
Jeg mønstret av i Bristol den 26/9-56.
Fem av oss reiste til Cardiff for å ta hyre med ny båt.
Der ble jeg gående ca. en måned.
|